Kjære AUF'ere
Kjære alle sammen,
Det er godt å være her igjen.
Og samtidig vondt.
Godt enda en gang å kjenne Utøyahjertets varme slag.
Føle magien i over 50 år med livsglede og latter - engasjement og ungdom.
Komme hjem.
Desto vondere er det å kjenne gufset fra ondskapens timer i fjor.
Alle som ble drept så brutalt og uten nåde.
Alle som ble kvestet for livet.
Alle som ble jaget rundt.
Dette vil for alltid være Utøyas doble arv.
I skjønnhetens skygge vil uhyggen hvile.
Selv ett år etter er det knapt mulig å forstå lidelsen og frykten på Utøya 22. juli i fjor.
Desto mer imponerende er det som har skjedd siden.
AUF reiste seg.
Ungdom over hele landet sluttet rekkene.
De fant seg ikke i at engasjement skulle avle død.
Og meldte seg til tjeneste for demokratiet.
Tusenvis har i løpet av året svart på vold med deltakelse.
Ikke bare i AUF.
Også i Unge Høyre. I Natur og Ungdom. I Norsk Folkehjelp.
De er 22. juli-generasjonen.
Landets framtid.
Vårt håp.
En viktig lærdom skal vi alt nå hente fra dere unge.
Vi skal aldri mer være likegyldige.
Våre åpne demokratiske samfunn gir rom også for ekstremisme.
Nettet oversvømmes av sjikaner.
Vi har for lenge oversett hatefulle ytringer.
Vi kan ikke - og vil ikke lenger lukke øynene.
For likegyldighet kan lett oppfattes som taus aksept.
Det vet vi av historien.
Framtiden vil med rette dømme oss hardt om vi ikke sier fra.
Om vi passivt lar hatet gi næring til vold.
I 22. juli-generasjonens ånd skal vi derfor se den forfulgte.
Møte det blinde hatet med kunnskap og argumenter.
Vise at demokratiet er sterkere enn den verste trusselen.
22. juli skal for all framtid knyttes til de som mistet livet.
Våre døde kommer aldri tilbake.
Men vi skal minnes dem i takknemlighet.
Igjen og igjen skal vi dele bildene av samhold og varme.
Huske drømmene de bar på.
Fortelle historiene med glede.
Vi skal lære oss å huske livene de levde mer enn dødens øyeblikk.
Vi skal være der for dere som bærer synlige og usynlige sår.
I små og store fellesskap skal vi se dere som ikke takler hverdagen.
Som ikke finner ro på skolen.
Som sliter.
Når kulden og mørket kommer skal vi være der for dere.
Sammen skal vi søke lyset og gleden igjen.
Møtet med så mye ung død har lært oss hvilken gave livet er.
Ingen er skånet.
Også et ungt hjerte kan stilne.
Derfor skal vi åpne sansene for livet her og nå.
Vi skal nyte smaken av sommer.
Kose oss med lyden av by.
Se storheten i en plagsom lillesøster.
Og vi skal fortelle hverandre glade historier fra Utøya.
De varme minnene kan ingen ta fra oss.
De er våre i evighet.
La oss ære de døde ved å glede oss over livet.
/ritzau/NTB